– Det var veldig stor interesse fra internasjonale investorer for vår første grønne obligasjon. Rentenivået på obligasjonen ligger på nivåer under det en ordinær obligasjon ville ligget på i det norske obligasjonsmarkedet. Dette viser at bankens omfattende arbeid med bærekraft de senere årene gir resultater som kommer kunder, investorer og samfunnet til gode. Dette er en viktig milepæl i bankens historie, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.
Skal halvere egne utslipp
Sparebanken Vest etablerte i august 2019 et rammeverk for grønne obligasjoner i tråd med EUs arbeid mot en felles grønn taksonomi. Totalt er om lag 22 milliarder av Sparebanken Vests totale utlånsportefølje per 1. juli kvalifisert for grønn finansiering og banken har satt klare mål for å øke andelen. Banken har satt offensive mål for klimarisiko og bærekraft med konkrete mål innen egen virksomhet, leverandører, kunder og samfunn.
Banken har blant annet satt mål om å redusere utslippene fra bankens shippingportefølje med 15 prosent innen 2023 og minst 50 prosent innen 2030 målt mot 2019, øke andelen grønn maritim innen fiskeri og fiskeindustri fra 14 til 50 prosent innen 2025, og at andelen utlån til næringseiendom som er kvalifisert for grønne obligasjoner økes fra 10 til 30 prosent innen utgangen av 2022.
Sparebanken Vest har også arbeidet målrettet med egen drift. Banken er på plan for å halvere egne utslipp fra 2018 til 2025, og alle bankens leverandører og største sponsorer har fått krav om å være klimanøytrale innen utgangen av 2020.
– Klimarisiko er kredittrisiko
– Parisavtalen forplikter Norge til minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Det vil påvirke næringslivet og samfunnet på Vestlandet i betydelig omfang. Vi har satt offensive mål som er mer fremoverlente enn både norske og internasjonale målsettinger. Som bank skal vi være front av utviklingen og bidra til at Vestlandet tar ledende posisjoner, sier Kjerpeseth.
– Vi øker eksponeringen mot grønne vekstnæringer, og strammer til bransjespesifikke policier og vurderinger for å sikre at risiko knyttet til klima fanges opp i våre modeller. Klimarisiko er kredittrisiko. Prisingen av vår første grønne obligasjon viser at finansmarkedet har tatt innover seg klimarisiko for både utlånsportefølje og bankens egen drift, og ligger i front av utviklingen med stadig strengere klimakrav for sine investeringer, sier Kjerpeseth.
Anerkjent av grønne investorer
Obligasjonens hovedtilrettelegger var den nederlandske banken ING. Banken er anerkjent som en av verdens fremste banker innen bærekraftig finans og har i tillegg til plasseringen av obligasjonen vært viktig i Sparebanken Vests arbeid med bærekraft de seneste årene.
– Sparebanken Vest er en ledende bank innen bærekraft. Noen av de største grønne investorene i det internasjonale finansmarkedet berømmet Sparebanken Vest for robustheten i bankens bærekraftighetstilnærming. Dette resulterte i en «mørkegrønn» vurdering av bankens rammeverk for grønne obligasjoner og var en viktig grunn til at dedikerte grønne investorer deltok i transaksjonen, sier Vincent de Vries, Managing Director i ING Debt Capital Markets.
Arbeidet er også anerkjent i internasjonale bærekraftsrangeringer som blir stadig viktigere for investorer. AA-rangering hos MSCI og Prime-rangering hos ISS Oekom, to ledende analyseselskaper, plasserer Sparebanken Vest i toppsjiktet sammenlignet med andre banker, norske så vel som internasjonale.
– Dette er bare starten på bærekraftsarbeidet hos oss. Vi kommer til å arbeide videre for å være i posisjon til å hente mer grønn finansiering for både privatkunder og næringslivet på Vestlandet, avslutter Kjerpeseth.
Fakta:
- Notert på Luxembourg Green Exchange.
- Obligasjonen ble tilrettelagt av Credit Suisse, ING, LBBW, Natixis, SEB og Swedbank.
- Obligasjonen på EUR 500 millioner (NOK 5,35 milliarder) ble lukket med fast rente på -0,156 % med totale ordrer på over EUR 1 milliard.
- Over 50 investorer deltok.
- Investorer fra Tyskland og Østerrike hadde en andel på 50 %, Benelux 11 %, Storbritannina/Irland 12 %, Norden 11 %, Asia 2 % og øvrige 7 %.
- Banker ble allokert 42 %, forvaltere 36 %, sentralbanker og offentlige institusjoner 13 % og øvrige 9 %.
Kommenter artikkelen nedenfor: