Vi har alle vært der. Skulle gjøre noe vi ikke kan fra før, og bekymret oss for om vi vil lykkes. Hva vil de andre tenke om oss hvis dette ikke går? Kanskje det er best å ikke engang prøve? Eller i alle fall bruke lang tid på gjennomføring for å sikre så godt vi kan at vi ikke feiler? Eller kanskje det rett og slett er slik at feiling noen ganger er uunngåelig, og at det viktige er hvordan vi bruker feilene som oppstår til læring og forbedring? Vår erfaring er i alle fall at sistnevnte i aller høyeste grad gjelder om vi skal lykkes med utvikling av gode løsninger for kundene våre.
Med dette som bakgrunn inviterte vi hele utviklingsdivisjonen i Sparebanken Vest til en halv dag med fokus på feiling, hvordan styrke kulturen for å våge å ta sjanser, og hvordan sikre læring og deling av feilene vi gjør.
«Fail Day»
Vår egen Morten Neteland introduserte med en historie om en gang han skulle imponere kjæresten sin. Året var 2015, og han hadde tatt henne med på tur i Femundsmarka. 10 dager med telt, kart, kompass og begrensede matrasjoner. Det viste seg at ingen av de to nyforelskede var så gode på navigasjon i terrenget som de hadde gitt uttrykk for, og turen startet ut som en anstrengt affære med to som ikke ville innrømme at de hadde tatt feil. Når innrømmelsen endelig kom, og de begge fikk erkjent at de ikke behersket kart og kompass så godt som de hadde sagt ble turen en helt annen. Forutsetningene for å samarbeide, lære og lykkes sammen var plutselig gode. Og med lavere skuldre gjennomførte de ekspedisjonen, og ikke minst klarte de endelig å nyte den fantastiske naturen de var en del av.
Feiling er nøkkelen til suksess
Det er helt naturlig for mennesker å ha et ønske om å lykkes, og da er det lett å tenke at veien dit må være feilfri. Men vi mener det er helt motsatt. At feiling er en naturlig del av veien til suksess. Hvordan man håndterer feilene som oppstår er imidlertid helt sentralt. Eirik Eidem er produkteier for et av teamene våre, og han holdt høsten 2018 et foredrag på TEDx med tittelen «Failure is the key to success». Dette fikk vi gjengitt i norsk innpakning, og Eirik delte sin innsikt i hvordan det å feile ikke betyr å mislykkes. I tillegg til jobben i banken er Eirik kapteinløytnant i marinen, og under NATO-øvelser er han en del av kommandoen på en av fregattene våre. Veien dit har kommet gjennom en rekke feil som han og sine medsoldater og -offiserer har lært av. Men forsvaret har systematisk bygget opp trygge omgivelser å feile – slik at man kan gjøre feil uten at det går ut over noe. Altså feil som kun er til for læring. Forsvaret har forstått dette – har næringslivet?
God kultur for feiling
At det er verdifullt med god kultur for læring av feil er ikke vår oppfinnelse. Thomas Edison, som lyktes med lyspæren i år 1879, er kjent for en lang rekke feilede forsøk på veien dit. Et kjent sitat fra Edison etter at han endelig kom i mål er at «jeg har ikke feilet – jeg har bare funnet 10000 måter som ikke virker». Hva som er myte og fakta kan diskuteres, men det ligger noe fundamentalt viktig i Edison sin arbeidsmåte. Han hadde en tålmodighet og fokus på læring gjennom feilene han gjorde som til slutt gav han suksess med oppfinnelsen sin.
«Fail fast»
I Silicon Valley har det blitt et mantra for de fleste teknologibedrifter – og særlig startups – at man skal «fail fast – learn fast». Det er imidlertid langt fra å klistre dette opp på veggen til å etablere en kultur hvor man senker kravene til feilfrihet og heller jobber systematisk med læring gjennom feilene som gjøres. I Sparebanken Vest opplever vi en stor utvikling internt når det gjelder akkurat dette. Og når vi i arrangerte «Fail day» var det for å jobbe videre med bevisstgjøring rundt viktigheten av dette – og samtidig diskutere hvordan vi kan få til å ta de neste stegene. Vi oppfordrer de tverrfaglige leveranseteamene våre til å eksperimentere og lære. Gjør noen feil er det ingen som kommer løpende til for å irettesette. Men vi forventer at alle fokuserer på forbedring og læring gjennom feilene som gjøres. For en feil som gjøres for tredje gang er ikke lengre en verdifull feil.
Så med mål om å bli tøffere på å eksperimentere selv om det kan gå galt delte vi inn i grupper som fikk utdelt ulike hjelpemidler. Dette skulle brukes til å lage en farkost som skulle transportere et egg ned fra 7.etg 30 minutter senere. Gruppene måtte da eksperimentere og komme frem til noe som raskt kunne prøves ut – og gjennom dette lære mer om hva som ville fungere. For er det ikke slik at man må knuse noen egg for å lage en omelett?
Kommenter artikkelen nedenfor: