Vestlandsbedriftene melder i andre kvartal om historisk stor nedgang i både resultater og forventninger. Olje- og gassrelaterte virksomheter er hardest rammet.
Olje- og gassvirksomheter er mest negativ til fremtiden
Bedrifter med høy grad av omsetning knyttet til olje og gassrelatert virksomhet har siden 2018 vært mer positive enn øvrige bedrifter, både hva gjelder resultat og forventning. Forrige Vestlandsindeks indikerte at denne forskjellen i optimisme avtok, men at de olje og gassrelaterte fortsatt var mer positive enn øvrige.
I andre kvartal er bildet snudd. De mest oljeavhengige er klart mest negative både med de siste tre måneder og forventningene til de kommende seks måneder. Resultatindeksen er 37,7 for bedrifter med over 50 prosent av omsetningen tilknyttet olje- og gassrelatert virksomhet, mens den er 43,3 totalt. Forventningsindeksen er tilsvarende 37,1 og 52,2.
Lite påvirket av oljeprisfall og korona
– Jeg er fast i troen på at vi kommer til å ha olje og gass-industrien i overskuelig fremtid, men vi kommer etter min mening ikke tilbake til samme omsetning og sysselsetting innen olje og gass. I tillegg til dagens aktivitetsreduksjon drevet av oljeprisfall og koronakrisen forventer vi også et langsiktig redusert aktivitetsnivå innen hovedmarkedet i Norge og Danmark, sier konsernsjef John E. Stangeland.
Norsea er Norges ledende baseleverandør for offshore-operasjoner og opererer ni baser langs norskekysten, fra Stavanger i sør til Hammerfest i nord. Selskapet omsatte i 2019 for totalt 2,1 milliarder kroner.
Som følge av koronakrisen og oljeprisfallet har krisen foreløpig hatt en begrenset påvirkning på Norseas resultater og fremtidsutsikter. Bedriften har opplevd noen få kansellerte aktiviteter innen olje og gass, og noe reduksjon i øvrig virksomhet som følge av generelt lavere samfunnsaktivitet. Per i dag har Norsea i begrenset grad gjort permitteringer, om lag to til tre prosent av de 900 ansatte er permittert.
Les mer om funnene i Vestlandsindeksen for 2. kvartal 2020.
Ikke benyttet seg av myndighetspakker
I indeksen for andre kvartal oppgir kun ti prosent av bedriftene at myndighetspakkene alene dekker bedriftens behov. 58 prosent oppgir imidlertid at det ikke er behov for ytterligere myndighetspakker.
– Vi har ikke benyttet oss av krisepakkene i og med at vi i stor grad har opprettholdt aktivitet da våre kunder har fortsatt sine aktiviteter gjennom krisen. Vi har også en solid balanse og god kontantstrøm som gjør at vi er godt rustet for mer krevende markedsforhold, sier Stangeland.
Vrir seg mot nye markeder
Stangeland forteller om et selskap som de senere årene har stått midt i en omfattende omstilling av både kjernevirksomheten olje og gass, og i å vri seg mot nye markeder.
– Det er nødvendig med en betydelig omstilling av hele industrien. Koronakrisen og nedgangen i oljeprisen har på mange måter økt behovet for den omstillingen vi har jobbet med over flere år. Vi skal bidra ved å drive basene våre med lavest mulig utslipp og jobber mot målet om å utvikle nullutslippsbaser, forklarer Stangeland.
Vestlandsindeksen for andre kvartal 2020 viser at omstillingstakten hos Vestlandsbedriftene er høy. Bedrifter med høy grad av omsetning knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet forventer i noe større grad å gjøre endringer i forretningsmodellen enn hva bedrifter med liten eller ingen andel olje- og gassrelatert omsetning forventer.
– Vi har jobbet målrettet over flere år med å omstille vår virksomhet mot en fremtid med lavere utslipp. Det nytter ikke med fine planer og grønnvasking. Det må gjøres konkrete tiltak og jeg mener vi har gjort mye, og vi skal gjøre enda mer fremover, sier Stangeland og forklarer hvordan selskapet de seneste ti årene har jobbet med endring innen logistikken for olje og gass.
Landstrøm, elektriske kraner, hydrogen og teknologi
Norsea har gjort betydelig grep for å redusere avtrykket fra sine baser, inkludert å ha investert over 100 millioner kroner i landstrømanlegg ved alle basene, og de er også i ferd med å bytte til elektriske trucker og kraner.
Nylig ble også et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører på Vestlandet tildelt Pilot-E-midler fra Forskningsrådet for å bygge opp en verdikjede innen hydrogen. Norsea er med for å se på hvordan man kan bygge opp infrastruktur og logistikk for distribusjon. Stangeland har stor tro på prosjektet.
– Vår rolle er å se på hvordan vi kan etablere bunkringsstasjoner for hydrogen og ammoniakk. I dette ligger det at vi ser på å distribuere hydrogen til de ulike stasjonene, noe som innbefatter blant annet å se på egne basefartøy som transporterer dette fra Mongstad og til de ulike basene. Veldig spennende og fremtidsrettet, forteller Stangeland.
NorSea fikk nylig tildelt 25 millioner kroner av Kystverket til utvikling av framtidens havner. Stikkord er teknologi som reduserer liggetid for skip i havn, mer effektiv transport på land og sjø, og en betydelig gevinst for miljøet.
Omstiller til nye markeder
Selskapet har de senere årene også gjort betydelige grep for å omstille seg mot nye markeder. Stangeland forklarer hvordan konsernet har bygget betydelig kompetanse innen vindkraft til havs og har siden Equinors Hywind-prosjekt ble etablert med den første møllen utenfor Karmøy, vært i stadig vekst innen fornybarsegmentet.
I løpet av de nærmeste årene vil vindenergi utgjøre nærmere en tredjedel av konsernets aktiviteter.
– Det har vært en rivende utvikling innen vindkraft og en rekke land, inkludert Norge, vil ha behov for å utvikle havvind som energiressurs for fremtiden. Basert på den erfaringen vi har fra mer enn 50 år med drift av baser og logistikk for olje og gass-bransjen, bygger vi nå opp dette som et nytt bein å stå på. I 2019 omsatte vinddivisjonen vår for tett oppunder 200 millioner kroner, og ambisjonen er at dette skal opp mot om lag 700 millioner kroner innen fem år, sier Stangeland.
Han understreker at det er avgjørende at norske myndigheter tilrettelegger for utviklingen slik at kompetansen kan bygges opp i norsk industri.
– Vår største utfordring i å nå målene vi har innen vind er at vi ikke har et tilstrekkelig hjemmemarked vi kan bygge kompetanse på. Derfor må vi gjøre dette utenfor Norge, eksempelvis i Danmark, for å være der kunden er. Det er mer krevende og ikke gunstig om vi ønsker å bygge opp en norsk verdikjede. Danmark har tatt en ledende posisjon på konstruksjon av vindmøllene som skal installeres, men det fortsatt muligheter for å bygge ledende kompetanse på installasjon, drift og vedlikehold av offshore vindparker. Der må Norge kjenne sin besøkelsestid, mener Stangeland.
Sterk endringskultur gir fremtidsoptimisme
Kultur, og ikke minst mandat og retning fra selskapets eiere, trekker Stangeland frem som avgjørende for endringene selskapet står i.
– Vi har en sterk kultur for omstilling og den begynner med våre eiere. Wilhelmsen-konsernet, som er vår største eier, er veldig fokusert på hvordan de skal tilpasse seg og sin virksomhet til fremtiden. Våre ansatte er enormt omstillingsdyktige og om noe har denne krisen økt motivasjonen ytterligere, sier Stangeland.
De seneste to-tre årene har hele omstillingstakten intensivert seg betraktelig.
– Bankene stiller strengere krav og kunder som Equinor har helt klare krav til hva vi skal bidra med. Det tar vi videre inn i våre leverandørkjede. Dette driver frem en utvikling, og i vår strategi har vi gått fra flere enkelttiltak til å jobbe mye mer helhetlig og strategisk med omstilling, forteller Stangeland.
Stangeland er optimistisk med tanke på fremtiden. Han mener den omstillingen de nå gjør allerede gir konkurransefortrinn og at det vil gi enda større konkurransefortrinn fremover.
– Vi gjør betydelige grep for å omstille kjernevirksomheten innen olje og gass. Samtidig ser vi at de satsingene vi gjør innen fornybar energi og havbruk har store vekstmuligheter og vil vokse opp mot 40 prosent av konsernets omsetning i løpet av tiåret vi nå er inne i.
Kommenter artikkelen nedenfor: