På landsbasis hadde Norge 50.300 færre sysselsatte i fjerde kvartal 2020 målt mot tilsvarende periode i 2019. Totalt har de tre vestlandsfylkene 748.649 sysselsatte per fjerde kvartal, en nedgang på 17.779 mot samme kvartal 2019. I prosent har Møre og Romsdal en nedgang på 2,6 prosent, Vestland på 2,5 prosent og Rogaland på 1,95 prosent. Det plasserer fylkene på henholdsvis andre, fjerde og sjetteplass over fylker som prosentvis har mistet flest sysselsatte målt mot siste tilsvarende periode i 2019 som var siste kvartal før koronapandemien traff Norge.
På den positive siden er det oppgang fra 3. kvartal 2020 for alle fylker i Norge. For vestlandsfylkene er oppgangen på 10.937 sysselsatte fra nest siste til siste kvartal i 2020.
– Vi ser en gradvis økning i sysselsettingstallene fra sommeren. Likevel har vi bare hentet inn litt over halvparten av jobbene som har forsvunnet som følge av koronapandemien, og etter hvert som statlige støtteordninger fases ut vil det komme flere konkurser i tiden som kommer. Derfor ligger det utfordringer foran oss som gjør at vi fortsatt må vente oss at sysselsettingsveksten vil ta noe tid, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.
Krisen har truffet bredt, veien tilbake ulik
I likhet med Sparebanken Vests Vestlandsindeks viser jobbskaperbarometeret at krisen traff bredt på tvers av bransjer, og at veien tilbake har sett svært ulik ut. Innen servering, overnatting, reise og tjenesteyting er det størst nedgang i sysselsettingen. Alle bransjene i jobbskaperbarometeret viser imidlertid bedring fra foregående kvartal, foruten overnatting og servering hvor nedgangen i tredje kvartal på 16,7 prosent økte til 19,3 prosent i fjerde kvartal.
Kjerpeseth mener det er avgjørende at vi øker tempoet i gjeninnhentingen, og at omstilling må være sentralt i tiltakene som skal bidra til økning i sysselsettingen på vei ut av koronakrisen. Regjeringen har slått fast et behov for å skape netto én million flere arbeidsplasser frem til 2060. Frem til første kvartal 2020 lå Norge foran den målsatte utviklingen, men ved utgangen av 2020 er Norge 75.300 arbeidsplasser bak målsettingen.
– Selv om mange jobber er på vei tilbake har noen forsvunnet. Omstillingsbehovet vi var veldig klar over før krisen har kommet langt nærmere dørstokken vår som følge av det som har skjedd i 2020. Dette understreker også perspektivmeldingen hvor regjeringen blant annet anslo at tap av arbeidsplasser innen olje og gassnæringen kan bli på så mye som 90.000 arbeidsplasser innen 2030. Det kommer til å treffe Vestlandet svært hardt, og vi må øke tempoet i omstillingen, sier Kjerpeseth.
Vestlandske eksportnæringer må prioriteres
EUs Green Deal og satsningene en rekke nasjoner gjør innen fornybar energi, bærekraftig matproduksjon og miljøvennlig transport gjør at Norge må øke omstillingstakten i næringer Vestlandet har fortrinn innen, mener Kjerpeseth.
– Norge er avhengig av at Vestlandet lykkes med å skape nye arbeidsplasser. Siste Vestlandsmelding viste at den gjennomsnittlige sysselsettingseffekten er 80 prosent større på Vestlandet enn på Østlandet, og som Norges fremste eksportregion vil en vellykket omstilling av vestnorsk industri derfor gi ringvirkninger utenfor regionen. Vestlandsmeldingen løftet frem at potensialet i grønn omstilling kan bety opptil 80.000 nye eksportrettede arbeidsplasser innenfor sjømatnæringen, maritim sektor, prosessindustrien og fornybarnæringen innen 2035. Det innebærer satsning på havvind, batteri- og hydrogenteknologi, grønn skipsfart og offshore-fiskeoppdrett, for å nevne noen eksempler. De fleste av disse jobbene vil måtte skapes på Vestlandet, sier Kjerpeseth.
Om jobbskaperbarometeret
«Jobbskaperbarometeret» er en kvartalsrapport som måler hvordan Norge ligger an med jobbskapingen. Barometeret viser jobbskaping fordelt på regioner og på sektorer, og fordelingen mellom jobbskaping i privat sektor og offentlig sektor. Regjeringens har slått fast at det må skapes netto én million flere arbeidsplasser i Norge frem til 2060 for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået. Behovet er beregnet til å tilsvare 25.000 nye arbeidsplasser hvert eneste år frem til 2060. Det betyr at vi må gå fra om lag 2,7 millioner arbeidsplasser som vi har i dag, til rundt 3,8 millioner arbeidsplasser.
«Jobbskaperbarometeret» er utarbeidet av Finans Norge i samarbeid med det NTNU-baserte konsulentselskapet Junior Consulting. Statistikkgrunnlaget hentes fra SSBs sysselsettings- og arbeidsmarkedsstatistikker.
Kommenter artikkelen nedenfor: