Korona-krisen setter den norske maritime klyngen på en prøve uten sidestykke i moderne tid. Gjentatte smittebølger vil kunne skylle bort 20 000 maritime arbeidsplasser mellom 2020 og utgangen av 2022. Dette ifølge Menon Economics-rapport fra midten av august, som også tar høyde for krisetiltakene som regjeringen har lansert til nå.
Vestlandsindeksen for årets tredje kvartal bekrefter de krevende utsiktene for en næring som sysselsetter 90 000 kvinner og menn langs hele norskekysten: 30 prosent av de maritime vestlandsbedriftene svarer at markedsutsiktene er ganske eller svært negative, og 42 prosent svarer at de ikke vet om de skal tilbakekalle eller si opp ansatte som har blitt permittert.
Grønn omstilling for en fremtidsnæring
Mange maritime bedrifter ble hardt rammet av oljekrisen for fem år siden med en kraftig sysselsettingsnedgang i segmenter som var rigget mot olje og gass. Da korona-krisen kom et par måneder inn i det nye året, var det lysglimt å spore for mange av de hardest rammede bedriftene. Menon-analysene viser at, avhengig av den videre smitteutviklingen, nedtrekket i sysselsettingen for perioden 2014 – 2022 vil være mellom 30 000 og 43 000 arbeidsplasser.
Men det er håp i brottsjøen når vi vet at klyngen har gjennomgått en imponerende omstilling, og vekst i grønne segmenter etter oljekrisen: Omsetningen i grønne maritime segmenter vokste fra 9 til 28 mrd. kroner mellom 2014 og 2018. Vestlandsindeksen avdekker at utviklingen kan fortsette – til tross for nye krise: 19 prosent av de maritime vestlandsbedriftene gjør eller planlegger å investere i nye forretningsområder – mot 9 prosent av alle bedrifter i undersøkelsen.
I det lange bildet viste også Vestlandsmeldingen 2020 at maritim næring har store grønne fremtidsmuligheter innen elektrifisering og utvikling av alternative drivstoffkilder. Som én av fire eksportnæringer som trekkes frem i Vestlandsmeldingen har maritim næring potensial gjennom grønn omstilling til å øke omsetningen fra 250 milliarder til mellom 390 og 490 milliarder i 2035.
«Don’t waste a crisis»
Myndighetene bør støtte opp om denne omstillingen – krisetid er også tid for omstilling og nye muligheter. Med nye og treffsikre tiltak vil maritim næring igjen seile i medvind når krisen er over. Det er få eller ingen andre næringer som avsetter større grønne teknologiske fotavtrykk globalt enn den norske maritime klyngen. Det er Norge verdens øvrige maritime nasjoner ser til for klimateknologi og -kompetanse.
Statsbudsjettet for 2021 blir avgjørende for å bli på plass viktige maritime tiltak. Finansministeren varslet også 26. august at regjeringen jobber med en ny krisepakke. En ambisiøs, grønn omstillingspakke som i stort monn vil bidra til å kondemnere gamle fartøy, og fase inn nye fremtidsrettede skip vil være et viktig bidrag for å trygge maritime arbeidsplasser.
Velger staten å forsere bygging av statlige skip – som nye mineryddere til sjøforsvaret – vil dette støtte opp under tusenvis av årsverk som vi trenger for å komme oss trygt gjennom stormen som venter. Felleskapets krisehjelp til en næring i store vansker er selvhjelp til havnasjonen Norge.
Vi har de aller beste forutsetningene for å lykkes med å utvikle ny maritim klimateknologi som hele verden trenger, utvinne mineraler fra havbunnen samt produsere ren mat og energi fra havet. Men først må vi komme oss velberget gjennom korona-krisen med livskraftige maritime bedrifter og ansatte.
Kommenter artikkelen nedenfor: