I forrige uke var det en rekke nøkkeltall for norsk økonomi, samt flere viktige meldinger fra regjeringen.
Vareforbruk & detaljhandel
Vareforbruket og detaljhandelen gjorde nok et byks i februar med en månedsvekst på hhv. 1,1 og 1,0 prosent. Det var langt bedre enn ventet, men trenden er fortsatt nokså nøytral. To måneder med sammenhengende oppgang er dessverre ikke nok til å konstatere et trendskifte. Den sesongjusterte varekonsumindeksen er for volatil til det.
I mars var 2,8 prosent registrert som arbeidsledige, ifølge NAV (sesongjusterte tall). Det er fjerde måneden på rad med fall i den registrerte ledigheten. Tallet er også hårfint bedre enn det Norges Bank så for seg i sin pengepolitisk rapport fra mars, og sånn sett rentepositivt. Ekstra gledelig er det at ledigheten også faller i Rogaland og Hordaland, selv om fallet er nokså begrenset når vi korrigerer for sesongvariasjoner. Fra NAV får vi ikke tall om antall sysselsatte. Vi vet fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) at mye av nedgangen i ledigheten skyldes at arbeidsstyrken har falt mer enn sysselsettingen og sånn sett pynta litt på ledighetstallene. Kredittveksten var uendret på 5,1 prosent fra februar i fjor til februar i år.
Det var foreløpig ikke noe tegn til reduksjon i husholdningens kredittvekst som følge av bankenes varslede innstramming i kredittpraksis. Årsveksten i kreditt til husholdningene økte med 6,5 prosent i januar til 6,6 prosent i februar. Med andre ord, fortsatt ingen tegn til innstrammingen fra boliglånsforskriften. Kredittveksten til foretakene falt noe tilbake til 2,1 prosent til februar.
Meldinger fra regjeringen og regnestykker som ikke går opp
Regjeringen kom med både en industrimelding (første gang siden 1981) og perspektivmelding forrige uke. Det som fikk mest fokus i industrimeldingen (for uten at den ble først lansert for pressen før den ble presentert for stortinget), var den såkalte SMB-rabatten. Kort fortalt er SMB-rabatten en særskilt kapitalkravsrabatt for utlån fra banker til små og mellomstore bedrifter. Banker får en rabatt på kapitalkravet på ca 24 prosent på utlån under 14 MNOK og 15 prosent på utlån over 14 MNOK. Denne rabatten innføres i Norge når EU-forordningen som omhandler denne rabatten er tatt inn i EØS-avtalen. Sånn sett er ikke dette noe nyhet fra industrimeldingen, men fikk fornyet oppmerksomhet på torsdag som var av næringsministeren.
Problemet er bare at denne SMB-rabatten vil ikke ha noen effekt på de fleste store norske banker. De store bankene er fortsatt bundet av en kapitalmessige overgangsregelen kalt Basel 1, som setter klare begrensninger på beregning av bankenes risikovekter. Trolig har ikke næringsministeren og finansministeren snakket godt nok sammen. SMB-rabatten kan være hensiktsmessig grep i denne omstillingsfasen norsk økonomi er inni nå. Det er klart behov for å øke investeringen i fastlandsbedriftene. Men for at SMB-rabatten skal få effekt, må myndighetene fjerne Basel 1 gulvet.
På fredag kom regjeringen med sin perspektivmelding. Oppsummert: regnestykket går ikke opp. Landets inntekter går ned som følge av lavere oljepris. Oljefondets avkastning er ikke lenger ventet å være 4 prosent, men 3 prosent som følge av lavere global vekstutsikter. Vi blir flere eldre i forhold til antall sysselsatte og vi ser en økende grad av proteksjonisme. For å kunne finansiere det økende antall eldre, foreslår regjeringen en rekke «løsninger». Trolig må skattenivået økes, selv om regjeringen mener at det ikke er en farbar vei. Grunnen til at skattene kommer til å øke, er at det er det letteste tiltaket. De andre tiltakene er å øke sysselsettingen, særlige blant innvandrere og til slutt øke produktiviteten. Det lurt å minne om Paul Krugmans ord:
«Produktivitet er ikke alt, men på lang sikt er det nesten alt. Et lands evne til å forbedre levestandarden over tid avhenger nesten utelukkende av evnen til å øke produksjonen per arbeider.»
Men, det også det vanskeligste å gjøre noe med. Typisk, det viktigste er alltid det vanskeligste!
Nøkkeltall denne uken
Viktigste tallet denne uken kommer utvilsomt til å være boligprisene. Bankene har varslet innstramminger i første kvartal. Nå er vi kommet til siste måned i kvartalet og fasiten vil foreligge. Har bankene strammet like my inn som de har varslet på forhånd. Vi bør se en effekt på prisutviklingen, særlig i Osloregionen. På vestlandet generelt og Rogaland spesielt venter vi videre oppgang som følge av økt etterspørsel og lavere ledighet. Denne uken kommer også industrproduksjon februar og innkjøpssjefsindeksen (PMI) for mars.
Med ønske om en produktiv uke
Kommenter artikkelen nedenfor: